Tempodrømmen

Det er et eller annet med temposykler. Helt fra første gang jeg så en tempoetappe i Tour de France har jeg alltid ønsket meg en temposykkel, men jeg har egentlig aldri hatt bruk for en; før nå. Både IM Kalmar og IM 70.30 Haugesund har flate sykkeletapper, og etter å ha tittet litt på diverse artikler for å se om på den aerodynamiske fordelen med en temposykkel og hørt på noen ryttererfaringer, er konklusjonen klar: En Temposykkel er mye mer enn bare estetisk nytelse (for det er jo viktig å se bra ut mens man kjører fort også!).

I fjor kjørte jeg min Cervelo S5 på alle konkurransene, noe som jeg tror var et perfekt valg ut fra de harde og bratte løypeprofilene på Trollveggen og AxTri. På Trollveggen triatlon kjørte jeg forbi en del på flatene, men uten Tri-Bars på sykkelen var det flere ganger jeg fikk besøk av de jeg hadde kjørt forbi i slak motbakke når det gikk nedover igjen. Det så også ut som om de måtte legge mindre i tråkket for å holde samme fart som meg, og mye av det er selvfølgelig pga. den mer aerodynamiske stillingen man kan oppnå ved å bruke tri-bars. På Trollveggen Triatlon er det flate strekket ganske kort, ca. 1.5mil, mens på Kalmar er det 18mil. Hvor mye kan jeg egentlig spare på å kjøre en fullblods temposykkel?

En artikkel som tar for seg  besparelsen mellom temosykkel og landeveissykkel, og ulike oppsett som tempohjelm og clip-on bars, er How Aearo is Aero av Jeff Jones. I utgangspunktet vil jeg spare ca. 25min ved å bryke en temposykkel med tempohjelm i forhold til en landeveissykkel uten Tri-bars og med vanlig hjelm, basert på hvor mange watt jeg må bruke for å holde 40km/t. Nå er riktignok min Cervelo S5 en aerosykkel, så med aerohjul og tempohjelm vil det nok bli en del mindre, men det er fortsatt litt tungt å stille på startstreken og vite at du kunne kjørt 10-15min fortere på en annen sykkel med samme energiforbruk. Under er et par bilder hentet fra artikkelen som illustrer forskjellen i sittestilling.

Det er vel rimelig klart at posisjonen til høyre er mer aero enn den til venstre 🙂 Så er spørsmålet: Hvis jeg setter på Tri-bars på min S5, vil det fortsatt være noen forskjell? Ifølge artikkelen er det en besparelse på ca. 20W mellom et fullt tempo-oppsett på en landeveissykkel og en temposykkel, hvor en landeveissykkel uten og med tri-bars er en 30W forskjell. Et annet aspekt som er viktig å tenke på er innstillingsmuligheter med tanke på at det skal løpes et maraton etter syklingen. En temposykkel gir flere muligheter til å tune inn å justere sittestillingen for å «hvile» hovedmusklene for løping litt mer. En del produsenter har også begynt å få et ekstra fokus på å tilby posisjonstweaks spesielt myntet på triatlon, for det er en vesentlig forskjell mellom å kjøre 40km temporitt og 180km Ironman.

Tilsynelatende er det mest fornuftige og kjøpe tempohjelm og sette Tri-bars på landeveissykkelen, men å kjøpe temposykkel  er jo ikke et fornuftskjøp i utgangpunktet. Det handler om å tyne de siste minuttene ut av sykkeletappen, og ha det ekstremt moro mens jeg gjør det 🙂

I hele høst har jeg tittet rundt for å finne ut hvilken sykkel jeg skal kjøpe, og valget falt til slutt på den jeg så på først: Argon18 E-116. Ordren er lagt inn hos Unaas Cycling, så i Februar blir det endelig temposykkel! Oppsettet blir med Shimano Ultegra, og aerohjul fra Unaas. E-116 er modellen under E-118 som Allan Hovda brukte til å sette norsk rekord på IM-Hawaii, og Timothy O’Donnel kjørte inn til 8-plass totalt.  Jeg gleder meg helt sykt til å sykkelen i hus, og sette den opp på rulla. Her er et bilde av sykkelen fra Eurobike-messen tatt fra unaas sin facebookside, det ser ikke dårlig ut! 🙂

Bortsett fra felgene, som blir fra Unaas, burde resten se rimelig likt ut.

Dette er fra Argon18 sin hjemmeside.

Reklame