Sesongoppsummering del 2: Sykkel
Som seg hør og bør i triatlonsammenheng må sykkelsesongen oppsummeres som den andre øvelsen. Sykkel har tradisjonelt sett vært det jeg har vært sterkest på de foregående sesongene, og selvtilliten har vært bra før sesongen. Med innkjøp av min første landeveissykkel, en Cervelo S5, skulle alt ligge til rette for en flott sesong på sykkelsetet.
Cervelo S5 – Straight out of the Box. Selfølgelig oppgradert med Look Keo Carbon Blade pedaler i ettertid;)
Sesongstart
Jeg hadde med vilje satt meg som mål å kjøre en del ritt tidlig i sesongen, med Landeveisbirken som min første A-prioritetskonkurranse 2 juni. Etter å ha lagt bak meg en fin spinningsesong, hvor målet var å kjøre disiplinert gjennom vinteren på de lange øktene og ha flere lange økter og litt færre intervaller enn tidligere sesonger, var formen veldig bra når jeg kjørte de første langturene i starten av April. De første rittene, Byneset-Klæbu rundt og Victoriarunden, var ikke det helt store pga. uhell i førstnevnte og urutinert kjøring i det andre, men det var greit trøkk i begge to. Landeveisbirken ble en litt for stor opplevelse som første store landeveisritt, siden jeg startet i pulje1/elitepuljen, og konsentrerte meg så mye om å holde meg godt plassert i feltet at jeg kun drakk 8 dl(!!!) og spiste 2gel på 4t:50min kjøring. Lurer på hvorfor jeg falt av etter 9.5mil, når det ble satt fart i bakkene… 8min unna pallen totalt er ikke helt håpløst, men jeg burde hengt med greit inn til mål. Når jeg ble tatt igjen av puljen bak holdt vi like stor fart som pulje 1 de siste 3-4milene, så det var perioden alene i midten som gjorde at tidstapet ble som det ble.
Triatlonkonkurransene
14. Juli var den første virkelig store dagen i årets sesong; det var på tide å måle krefter med triatlonfeltet for første gang under Trollveggen Triathlon. Som tidligere nevnt ble det en 4. plass totalt, med 5-plass på sykkeldelen. Med veldig høy kvalitet på utøverne foran meg på listen, og en dag ikke helt på topp, var dette over forhåndsforventningene.
Smilende på vei mot toppen av Trollstigen. Det er moro når det går bra!
Med selvtillitten fra Trollveggen Triathlon i beina, var jeg mer tent enn noensinne på å gjøre en god figur på AXTRI. De spesialiserte treningsøktene fram mot AXTRI (såkalte Big-Day workouts som anbefales av Joe Friel i oppkjøring mot Ironmankonkurranser) hadde gått bra, og begge disse inneholdt en sykkeldel på 4t i konkurransefart med masse motbakke før den avsluttende løpsdelen. Allerede 11måneder i forkant av AXTRI hadde jeg satt meg et mål om å kjøre under 4t. Når fasiteten ble 4:02 i kalde og våte forhold, vil jeg si at det er godkjent. Det var en flott opplevelse å bestige fjellet fra begge kanter, og veldig inspirerende å ligge tett på teten hele veien. Også her ble det 5. beste sykkeltid totalt.
Sesongavslutningen på sykkel var Birkebeinerrittet, med uttalt mål på under 3t hvis forholdene var gode. Forholdene lå absolutt til rette for sub-3timer, men Rosinbakken satte en effektiv stopper for det, og det ble en litt skuffende tid på 3:04, selv om det var den beste plasseringen i klassen jeg har hatt før eliten kom inn. Tatt i betraktning at jeg har perset på alle testrittene jeg har kjørt i år, blant annet den kjente Ila-Skistua (21:30), vil jeg si at dette har vært en oppløftende og morsom sesong, og den beste på mange år!
Motivasjonen for å legge ned en skikkelig innsats fram mot Kalmar er så abosolutt til stede, og jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på det arbeidet.
I siget på treningsduatlon tidlig i sesongen.
Fasiten fra sesongen er 350mil på sykkelen (mistenker at det mangler noen turer i oversikten, men men..), kanskje litt mindre enn jeg hadde håpet på, men jeg har også hatt økt fokus på løping og selvfølgelig svømming i år, så det er kanskje å forvente. Dette er selvfølgelig uten alle spinningøktene i sesongoppkjøringen, som det blir litt vanskelig å måle i mil. Håper å få en rulle på plass til vinteren, slik at det blir lettere å holde styr på intensitet, sittestilling og ikke minst lengde.
Resten av sesongen
Det som gjelder utover nå er å nyte høsten i fulle drag, og holde hovedvekt på rolig turer rundt 2-3t. Spinningsesongen starter for min del i oktober, og da blir det også fokus på de lange øktene, rundt 2.5 – 3t. Generelt sett er det et mål for meg å holde intensiteten nede inn mot neste seseong, og være disiplinert på det. Noen intervaller blir det jo selvfølgelig for å holde motivasjonen oppe, med det bør nok være unntaksvis. Letingen etter temposykkel har også begynt, og jeg gleder meg virkelig til å se hva jeg ender opp med. Forløpig er det Argon18 som er stalltipset, og jeg hadde blitt veldig glad om jeg klarer å sikre meg en slik sykkel i løpet av vinteren:D
Object of desire nummer 1 for øyeblikket, Argon18 E-116 2013 modell! Vi får se hva høsten bringer…
Knallfin sykkel det der ja 🙂 Ønsker meg en slik jeg også. Jeg gleder meg til å få mer fasong på treningen min fremover, spesielt syklingen. Jeg har hatt bare en trening på sykkel siden Axtri. Enn så rart det høres ut så ser jeg frem til å ta frem rulla igjen.
Takk for det! Jeg synes den har gjort jobben sin i år hvertfall 🙂 Det er jo mye hyggelig på bruktmarkedet om dagen, så det er bare å titte rundt! Det er sunt å slakke litt av på treningsregimet etter sesongen, jeg hadde ikke syklet på 1mnd da jeg var på sykkeltur denne søndagen. Utrolig deilig å komme tilbake på setet igjen hvertfall! Jeg ønsker meg også rulle, tror det er fint for å holde riktig intensitet, og få litt forhold til pulssone i forhold til watt. Hvis det er flere som bruker rulle aktivt om vinteren, kanskje vi kan finne et sted å møtes for å sykle sammen innimellom?
Du tenkte kanskje på at det var Arongsykkelen som var fin, når tenker meg om. Synes ikke S5’en er så værst heller, men Argon18 er nok et hakk over 😉
Joda, det var Argonsykkelen jeg tenkte på når jeg skrev det 😉 Men jeg synes jo også den Cervelon din er lekker 🙂 Jeg har bare vanlig rulle uten måling av watt eller andre finesser. Den duger til mitt bruk og jeg er fornøyd med den. Hvis vi finner et egnet sted hadde det vært trivelig å syklet på rulle sammen med flere av og til. Ble egentlig lei sykling etter Axtri. I dag skal jeg ut å sykle bare tilnærmet flatt. Har begynt å tenke på om jeg bør velge en konkurranse til neste år som har litt flatere profil enn Axtri, for å lettere kunne motivere meg selv, både i treninga og under konkurransen. Vel, mer om det skriver jeg sikkert på bloggen min senere.
Veldig synd at Kalmar gikk så fort unna, ellers kunne du blitt med dit. Haugesund er jo en mulighet, den er ganske flat så vidt jeg har hørt, hvertfall ift. trollveggen og AXTRI 🙂 Da ser jeg fram til å følge med på bloggen din utover! Artig å lese om hvordan du motiverer deg til ulike konkurranser og treningsfaser 😀