Starten på noe nytt

Ironman – ordet som beskriver det ultimate innen ultra-utholdenhetsidrett. En konkurranse bestående av 3.86km svømming, 180,1km sykkel, og 42,195km løping. En konkurranse som krever ferdighet i tre ulike sporter, ekstrem utholdenhet, disiplin og vilje til gjennomføring og planlegging.

For ett og et halvt år siden var dette en konkurranseform jeg var helt sikker på at jeg aldri skulle begi meg ut på. Jeg var fornøyd med å sykle birken hvert år, løpe noen halvmaraton og terrengløp, og gå litt på ski om vinteren. Så skjedde selvfølgelig det uunngåelige (heldigvis); Jeg ble invitert med på duathlon med den lokale triatlonklubben i Trondheim. Selv om dette ikke innebærer svømming ble jeg fascinert av at noen der skulle være med på Ironman Nice det året, og av historier om andre fantastiske triatlon de hadde vært med på før. Disse historiene fikk arrangementene til å høres ut som så mye mer enn bare konkurranser, at man kan trygt si jeg ble nysgjerrig og inspirert. Like etter var påmeldingen til nybegynnerkurs i svømming et faktum, medlemsskap i Trondheim Triatlonklubb var i boks, og starten på en ny retning innen trening for min del var begynt.

Nå er det slutten på min første sesong som triatlet, og samtidig starten på en helt ny utfordring: Det blir påmelding til Ironman Kalmar til neste år! Jeg gleder meg enormt, og har stor tro på at neste sesong blir den mest lærerike (og forhåpentligvis mest fremgangsrike) jeg har hatt noen gang.

I denne bloggen har jeg lyst til å dele noen av mine erfaringer som nybegynner i triatlon, hvordan min første sesong som triatlet fortonet seg,  og hvordan jeg har tenkt å angripe den store utfordringen det er å fullføre en Ironman med stil. Målet er ikke å legge ut om hvor mye jeg trener, men snarere hvordan filosofien bak treningen er; strukturering , periodisering, mål med periodene etc. Det hjelper ikke å trene masse timer hvis det ikke er en tanke bak 🙂

Reklame